BASSET HOUND

Basset betyr "nær til marken"

Historie
Som den eneste bassetrasen har den sin opprinnelse i England, ikke Frankrike. Opprinnelsen er Basset Artesien Normand som senere ble krysset med bl.a. Blodhund. Man ønsket å få fram en saktedrivende hund med topp sporegenskaper, noe man også lyktes med. Det er blitt en meget tallrik rase og holdes i dag stort sett som selskapshund.

Helhetsinntrykk
En kortbeint rektangulær hund med mye masse. Noe løst skinn er ønskelig. Hodet med noe bred skalle, avsmalnende mot nesespissen. Øyne mørke til middels brune med et rolig og alvorlig uttrykk. Lange avsmalnende ører, smidige nær fløyelsmyke. Velvinklede lemmer som kan ha noen hudfolder både foran og bak. Beveger seg med kraftige fraspark. Lang, kraftig hale som bæres høyt og sabelformet. Pelsen er kort og tett, men ikke for fin. Fargen er normalt sort, hvit og brun eller gul og hvit, andre "hound" farger forekommer også. Skulderhøyden er fra 33 til 38 cm.

Gemytt
Har et fredelig temperament, en hengiven hund.

Bruksegenskaper
Var opprinnelig ment som en saktedrivende, spornøye hund og noen brukes også til dette i dag. Enkelte også som sporhunder.

RASEBESKRIVELSE FOR BASSETHOUND

Opprinnelsesland: Storbritannia
Hjemland: Storbritannia

Gruppe 6
FCI rasenr. 163
FCI dato: 27.04.1989
NKK dato: 20.08.2011

Helhetsinntrykk:

Kortbent hund med betydelig substans. Velbalansert, full av kvalitet.

Det er viktig å huske at dette skal være en hund som kan arbeide og må være i stand til det den er ment som. Den må derfor være kraftig, aktiv og i stand til å være utholdende i marka.

Adferd/ temperament:

Stor utholdenhet under drivende jakt, har instikt for å arbeide i flokk (pack) Har et dypt, klagfullt mål. Fredelig, aldri aggressiv eller sky. Hengiven.

Hode:

Neseryggen tilnærmet parallell med skallen fra stopp til nakkeknøl og ikke mye lengre enn denne. Det kan være en aning rynker over og ved siden av øynene. Huden på hodet skal være så elastisk at det oppstår noen rynker når huden trekkes forover eller når hodet senkes.

Skalle:
Hvelvet med fremtredende nakkeknøl. Middels bred og lett avsmalnende mot snutepartiet.

Stopp:
Moderat.

Nesebrusk:
Helt sort, unntatt på lyse hunder der den kan være brun eller leverfarget. Store og åpne nesebor. Kan nå litt foran leppene.

Snuteparti:
Tørt, ikke snipete.

Lepper:
Overleppen dekker godt over underleppen.

Kjever/tenner:
Kraftige kjever, regelmessig bitt. Saksebitt, komplett tannsett.

Øyne:
Rombeformede, verken for utstående eller innsunkne. Mørke, men kan ha mellombrun nyanse hos lysfargede hunder. Uttrykket rolig og alvorlig. Det røde på nedre øyelokk kan synes, men ikke for mye. Lyse eller gule øyne meget uønsket.

Ører:
Lavt ansatt, rett under øyelinjen. Lange, rekker bare litt forbi et snuteparti av korrekt lengde, men ikke overdrevent. Smale i hele lengden, fremkanten rullet godt innover. Meget smidige, fine og fløyelsmyke.

Hals:

Muskuløs, godt buet og ganske lang med fremtredende, men ikke overdrevent mye halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:
Korte, sterke med meget kraftig benstamme. Noen hudfolder på nedre del av bena, men absolutt ikke overdrevet.

Skulder:
Godt tilbakeklagt, ikke grov.

Albue:
Verken inn- eller utoverdreid. Godt tilliggende.

Underarm:
Svakt innoverdreid. Men ikke så mye at det hindrer ledige bevegelser eller resulterer i at bena berører hverandre i stående eller under bevegelse.

Håndrot:
Overkoding høyst uønsket.

Poter:
Store, godt sluttede med tykke tredeputer. Potene bør peke rett framover eller være vridd svakt utover, uansett skal hunden stå korrekt med vekten likt på alle tær og tredeputene samlet. Poteavtrykket gir inntrykk av en hund der bare tredeputene er i kontakt med bakken.

Kropp:
Lang og dyp i hele sin lengde. Manke og kryss i omtrent samme høyde.

Rygg:
Ganske bred og rett. Ikke overdrevent lang fra manke til kryss.

Lend:
Kan være lett hvelvet.

Bryst:

Sett forfra godt innpasset mellom forbena. Framtredende brystben, men brystkassen verken smal eller overdreven dyp. Godt hvelvede ribben, lange bakre ribben.

Underlinje: Det må være tilstrekkelig avstand fra brystets laveste del til bakken til å gjøre den i stand til å bevege seg fritt over all slags terreng.

Hale: Godt ansatt, ganske lang, kraftig ved roten, avsmalnende med en moderat mengde grovt hår på undersiden. Under bevegelse bæres høyt og bøyer seg sabelformet. Må ikke bæres bøyd over ryggen eller rett opp. Baklemmer:

Helhetsinntrykk:

Full av muskulatur og fremtredende, gir et nesten kuleformet inntrykk sett bakfra.

Noen hudfolder kan forekomme mellom haseledd og pote og på bakre del av haseleddet kan det forekomme en liten hudpose, men absolutt ikke overdrevet.

Knær:
Velvinklet.

Haser:
Lave og lett vinklet. Verken inn- eller utoverdreide. Plassert lett under kroppen når hunden står naturlig.

Poter:
Som forpotene.

Bevegelser:

Meget viktig å sikre at hunden er funksjonsdyktig. Jevne, kraftige og uanstrengte forbensbevegelser med god steglengde. Kraftig fraspark. Rene bevegelser fram og bak. Ikke stive hase- og kneledd, ingen tær må slepes når bena føres framover.

Hud:

Pels:
Myk og elastisk uten noen form for overdrivelser

Hårlag:
Glatt, kort og tett tilliggende uten å være for fin i strukturen. Konturen ren og fri for frynser. Langhåret, bløt pels eller beheng meget uønsket.

Farge:
Vanligvis sort, hvit og tan (trikolor) gul og hvit, (tofarget); men alle anerkjente "hound" farger tillatt.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:
33-38 cm

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd, samt dens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid.

Diskvalifiserende feil:

 Aggressiv eller for sky

 Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 20. august 2011